Idet jeg starter å skrive på denne teksten, er jeg
forholdsvis forvirret over bruken av instrumentnavn i
forskjellige sammenhenger. Spesifikt er det althornet,
tenorhornet og barytonen som forvirrer meg. Forskjellige navn
på instrumentene brukes av forskjellige lands
komponister/arrangører/instrumentmakere, og samtidig
skal instrumentalistene (brukerne) ha oversikt over hvilke
instrumenter de faktisk spiller, og om det stemmer med
partituret. Jeg går ut fra at det ikke bare gjelder meg,
så jeg skal her prøve å oppklare forvirringen,
etter litt etterforskning rundt om i musikkens verden.
Litt historikk
Alle messingblåseinstrumenter har det til felles at
de er en videreutvikling av signaltrompeten.
Signaltrompeten besto av munnstykke og
sjallstykke/klokke med et langt rør imellom. Man fant
etterhvert ut at for å gjøre det mindre, kunne man
bare bøye røret sammen i forskjellige retninger.
Signaltrompeten var et naturtoneinstrument, men senere satte
man ”løse” deler på røret, og
sammen med ventiler, slider og klaffer kunne man nå
spille på flere toner. Slik kom altså hornet til,
og ved å forminske det og å bytte ut eventuelle
klaffer med ventiler fikk man kornetten. Forstørring av
hornet førte til vår tids tuba og baryton.
Trompeten er en mer direkte overføring fra
signaltrompeten, og hører ikke til i
hornfamilien, som jeg skriver litt om nedenfor her.
Det samme gjelder for trombonen (=stor trompet).
Hornfamilien er patentert og videreutviklet i
Frankrike av den belgiske instrumentmakeren Adolphe Sax. (Han
utviklet også saksofonfamilen.) Disse hornene kalte han
Saxhorn. Saxhornfamilien fikk navn etter stemmefordelingen av
koroppsett: Sopran-, Alt-, Tenor-,
Bariton- og Bassaxhorn, hvor forskjellene i
hovedsak gikk på størrelsen, evt stemmingen på
de enkelte instrumentene. Så starter moroa.
1
Tenorhornet og baritonhornet av den tiden han holdt på
1800++, var stemt i Bb. Av gamle illustrasjoner gjort av
disse, kan man se at tenorsaxhornet hadde en tynnere tube
– eller mindre borring; sylindrisk tube, og en
spissere vinkel ved klokken – enn baritonsaxhornet
hadde. Baritonsaxhornet hadde konisk form; tuben utvidet
seg etter hvert som den nærmet seg klokken. Disse
forskjellene gjorde noe med tonen i instrumentene, slik at
tenorsaxhornet fikk en lysere, tynnere tone enn
baritonsaxhornet, som fikk en fullere, varmere, mykere
tone.
2
Messingmakere av det 19. århundret begynte å lage
hva de kalte ”Baritone Horns”, men som var mer
koniske i design enn de tidligere
”Tenorsaxhorn”. (som herr Sax laget) Disse var
det også mange variasjoner av design på.
3
Tenorsaxhorn og baritonsaxhorn er blitt videreutviklet og
heter nå henholdsvis Baritone horn og Euphonium
(på engelsk)...
Så nå har vi navnene (på eng:) Tenor Horn
(Eb), Baritone Horn og Euphonium, og dette er forviklende...
spesielt når vi i tillegg også har (norsk)
baryton...
Her er en liten oversikt som bør oppklare det hele:
|
|
Instrument |
|
|
|
Bilde |
|
|
|
|
|
Stemming |
Eb |
Bb |
Bb |
Diverse |
Språk |
|
|
|
|
|
Norge |
|
Althorn |
Tenorhorn |
Baryton/eufonium (tenor tuba) |
Tuba |
Tyskland |
|
Althorn |
Tenorhorn |
Baryton |
Tuba |
England |
|
Tenor horn |
Baritone horn |
Euphonium |
Tuba |
USA |
|
Alto horn |
Baritone horn |
Euphonium |
Tuba |
Frankrike |
|
Alto |
Baryton |
Euphonium |
Tuba |
Italia |
|
Genis |
Baritono |
Eufonio |
Tuba |
Spania |
|
De Tenor |
Barítono |
Eufonio |
Tuba |
Nederland |
|
Althoorn |
Bariton (tenorsaxhorn) |
Eufonium |
Tuba |
Bildene ble ikke helt naturtro i form, de er bare tatt med
for å vise et design på henholdsvis tenorhorn og
baryton. Althornet er ganske likt
tenorhornet, bare i en noe mindre utførelse. I tillegg
finnes maaaange andre utførelser også, så
det er ikke rart man blir forvirret. Noen har kvartventil,
og denne er plassert på forskjellige steder på
forskjellige varianter av instrumentet. Sjalstykket
(klokkestykket) er vendt i forskjellige retninger, og man
har belagt instrumentene i forskjellige farger (oftest gull
og sølv (evt kan det lages av platina; i det siste))
Instrumentnavnene som står i de 4 nederste linjene i
tabellen ble jeg aldri sikker på. Det finnes
oversettingsverktøy på nettet som kan oversette
fra engelsk og til flere andre språk, men for meg
virket de litt forvirrende. Det ene verktøyet
oversetterfor eksempel eng: Euphonium til spansk:
”bombardino”; men når oversettelsen snus,
betyr bombardino eng: ”saxhorn” rett og slett.
Det andre har ikke euphonium som glose i det engelske
vokabularet i det hele tatt, og et tredje sendte meg inn i
den spanske wikipedia; mot ordet bombardino: ”El
Bombardino, tuba tenor o eufonio”, som i den norske
wikipedia oversettes til ”Eufonium", som vi også kaller "baryton" - i følge tabellen.
Eng: Euphonium er baryton på norsk, og er stemt
i Bb.
(Vi kan også bruke "Eufonium")
Eng: Baritone horn er tenorhorn på norsk, og er
stemt i Bb.
Eng: Tenor horn er althorn på norsk, og er
stemt i Eb.
Blant norske instumentnavn finnes ikke euphonium.
Euphonium brukes i engelsktalende land, mens baryton er
navnet vi bruker på det samme instrumentet både i
Norge og i Tyskland. Hvis vi bruker navnet eufonium, mener
vi baryton. Selv om vi ikke er klar over det.
Vi ser også av tabellen at Baritone horn og
Euphonium ikke er like instrumenter. De heter
på norsk henholdvis Tenorhorn og
Baryton.
Akkurat som baritone horn og baryton ikke er det
samme instrumentet.
Besetninger.
I norsk musikkinstrumenttradisjon har man hentet
inspirasjon fra to forskjellige land, der det ene landet
tradisjonelt har brassband-, og det andre tradisjonelt har
janitsjar-besetning.
Landene er StorBritannia (heretter kalt England) og
Tyskland.
Korpsene i England er tradisjonelt brassband, og
standardbesetningen i et moderne brassband er:
Kornett i Ess (Ess-kornett (soprankornett))
Kornetter i Bb (solo (4), repiano, andre (2), tredje (2))
Flygelhorn i Bb
Althorn i Ess (solo, første, andre)
Baryton (G-nøkkel Bb) (første, andre)
Tenortrombone (G-nøkkel Bb) (første, andre)
Basstrombone (F-nøkkel)
Eufonium (G-nøkkel Bb) (2)
Ess-tuba (2)
Bb-tuba (2)
Slagverk (2/3)
Korpsene i Tyskland er tradisjonelt janitsjarkorps, og
standardbesetningen i et moderne janitsjarkorps er; blant
messingblåseinstrumentene (i tillegg er jo også
treblås og slagverk med):
(Pikkolotrompet)
trompet
kornett
(flygelhorn)
valthorn/walthorn
(althorn)
(tenorhorn)
trombone
(Basstrombone)
eufonium
tuba
Parentes markerer at de sjeldent forekommer i
besetninger.
Jeg har merket av noen instrumenter med fet skrift fordi
dette er instrumentnavn som det er mye forvirring rundt.
Disse er lister hentet fra Wikipedia, som jo vedlikeholdes av
hvermannsen, og dette bidrar også egentlig til
forvirringen.
I brassbandet lister man blant annet opp det man kaller for
baryton (som de da mener baritone horn med) og
eufonium, noe som forvirringen tro henholdsvis er
tenorhorn og baryton/eufonium – i den
rekkefølgen – ifølge tabellen ovenfor.
På samme måte lister man under janitsjar opp
tenorhorn og eufonium, som da egentlig skal
være tenorhorn og baryton – i den rekkef
ølgen.
Nå skulle jo dette være greit, men jeg ser
også at noen mener at de tyske barytonhornene har
vært en mellomting mellom tenorhorn og baryton, og at
man da har brukt navnet baryton på begge disse
instrumentene. Jeg har ikke enda fått undersøkt at
dette faktisk er sant, men er det det, er det IALLFALL ikke
rart man er forvirret. Men også her ser jeg at
forvirringen har rot i språket.
Tenorhornet har navnet baryton på fransk, og baritone
horn på engelsk, og forøvrig er kjente
komponister/arrangører/instrumentmakere representert ved
blant andre disse språkene/landene. Dermed er nok
korpsene velsignet med noter der stemmefordelingen har,
på ett stykke – tysk partitur, og på et annet
– engelsk, og på et tredje – amerikansk, og
et fjerde – italiensk, i tillegg fransk og spansk, ...